Helsefagarbeidere skyves ut av sykehusene
Fagforbundet frykter at helsearbeiderfaget blir mindre attraktivt når sjansen for fast jobb på sykehus blir mindre. Sykehusledere mener interessante oppgaver flyttes ut av sykehusene og inn i kommunene.
karin.svendsen@fagforbundet.no
– Helsefagarbeiderne ved Vestre Viken er fratatt arbeidsoppgaver som for eksempel å gi insulin og sette klyster, forteller Sissel M. Skoghaug i Fagforbundet. Hun og resten av styret i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS) registrerer at en del mellomledere på sykehusene sørger for at hjelpepleierstillinger ofte blir omgjort til sykepleierstillinger.
Atle Frey, hovedtillitsvalgt i Vestre Viken HF, bekrefter at mange stillinger i helseforetaket er omgjort til sykepleierstillinger de siste årene.
– Avtalen mellom Fagforbundet og Spekter om flere helsearbeiderlæringer på sykehusene virker bortkastet så lenge utviklingen går i motsatt retning, mener han.
Færre helsefagarbeidere
Vestre Viken HF i Buskerud er ifølge Sissel M. Skoghaug bare ett av mange eksempler på sykehus hvor helsefagarbeiderne blir fratatt oppgaver for dermed å bli overflødiggjort.
Skoghaug, som selv er sykepleier og leder av Fagforbundets sykepleiernettverk, mener dette er en bevisst strategi for å redusere antall helsefagarbeidere i spesialisthelsetjenesten – noe som strider sterkt mot politikken til Spekter og sykehusdirektørene.
Mens de ulike profesjonene samarbeider godt ved en del sykehus, føler ansatte og medlemmer av Fagforbundet at Loen-vedtaket (se ramme) fremdeles har gyldighet for en del sykepleiere.
Tall fra Spekter viser at om lag 4000 stillinger for helsefagarbeidere i spesialisthelsetjenesten har forsvunnet i løpet av de siste ti årene. Samtidig er det blitt 1300 flere sykepleier- og 4000 flere spesialistsykepleiere.
Vanskelig å rekruttere
– Sammen med Helsedirektoratet og Spekter arbeider Fagforbundet aktivt for at flere unge skal velge å utdanne seg til helsefagarbeidere. Når stadig flere ansatte føler seg trakassert på arbeidsplassen, undergraver det innsatsen for økt rekruttering, sier Sissel M. Skoghaug.
Ifølge Statistisk sentralbyrå kan norsk helsevesen mangle 57.000 helsefagarbeiderårsverk og 27.000 sykepleierårsverk i 2035. Helsedirektoratet har som mål å utdanne 4500 nye helsefagarbeidere årlig. De siste årene har resultatet ligget på om lag 2000.
Nedgangen i antall helsefagarbeidere i sykehusene har ifølge Spekter stagnert.
– Det er en villet politikk, sier Anne-Kari Bratten, viseadministrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter.
Bratten minner om at Spekter og Fagforbundet har inngått en avtale om å arbeide for å få flere lærlinger i helsearbeiderfaget inn i sykehusene.
– Det målet er trygt forankret hos direktørene i alle helseforetakene. Vi er enige om at helsefagarbeiderne har en selvfølgelig og viktig rolle på sykehusene, sier hun.
Behovet avgjør
Martin Olsen, sykepleier og spesialrådgiver ved avdeling for medisin og helsefag i Vestre Viken HF, har registrert nedgang i antall stillinger for helsefagarbeidere de siste årene, men nedgangen har avtatt. Han legger til at fra 2011 til 2012 forsvant flere stillinger for sykepleiere enn for helsefagarbeidere.
– Vi vurderer behovet for ulik kompetanse hele tida. I samme periode har vi derfor også opprettet nye stillinger for helsefagarbeidere på enkelte poster, sier han.
Skjerpet praksis
På spørsmål om hvor hensiktsmessig det er å frata helsefagarbeidere oppgaver de har hatt i lang tid, svarer Martin Olsen at sykehusene må følge legemiddelloven og de retningslinjer som naturlig følger av den. Helsetilsynsmyndighetene har de siste årene skjerpet kravet til å etterleve loven.
– Behovet for å stramme inn praksisen rundt medisinhåndtering bunner blant annet i at rusbehandlingen ble lagt til spesialisthelsetjenestene. Denne sektoren hadde mange ansatte uten anledning til å håndtere legemidler, sier han.
– For at ikke det beste skulle bli det godes fiende, har vi ikke fått et generelt forbud mot at andre yrkesgrupper kan dele ut medisin til sykehuspasientene, men det er innført noen vilkår som må oppfylles. Helsefagarbeidere kan ved behov få sin individuelle kompetanse vurdert og gitt dispensasjon for å administrere legemidler avgrenset til en seksjon og til ett år, sier Martin Olsen.
Ingen profesjonskamp
Martin Olsen avviser bestemt at omgjøringen av stillinger har å gjøre med en profesjonskamp.
– En lege kan delegere administrasjon av legemidler til sykepleier, vernepleier eller andre som har fått dispensasjon til å utføre slike oppgaver. Men ingen kan videredelegere oppgaver de selv har fått tildelt. Det er dermed ikke avdelingssykepleier eller seksjonsleder, men avdelingssjef, altså en lege, som har myndighet til å delegere medisinhåndteringen, sier han.
– Men hvis ansatte føler at de er ofre for en profesjonskamp, har vi som ledere en jobb å gjøre. Vi må gjøre det klart at vi ikke har som mål å omgjøre helsefagarbeidernes stillinger.
En endret virkelighet
Ledelsen i Vestre Viken HF mener behovet for endret kompetanse med færre helsefagarbeidere og vanlige sykepleiere og flere spesialsykepleiere bunner i endrede oppgaver.
– Mange oppgaver har allerede forsvunnet fra sykehusene til kommunene, sier Martin Olsen som ser for seg stadig større utfordringer i kommunehelsetjenesten.
– Men også i sykehusene vil vi ha behov for helsefagarbeidere framover, sier han.
Les flere artikler på fagbladet.no
Norsk sykepleierforbund (NSF) vedtok på sitt landsmøte i 1989 et mål om at sykepleiere skulle være den eneste yrkesgruppa som tok seg av pasientpleie på sykehus. NSF sentralt har siden tilbakevist at dette er et aktuelt mål.